Støre opnar Forbodne bøker-veka
Når Forbodne bøker-veka går av stabelen over helga, er det med statsministeren på talarstolen og deltaking frå over 700 bibliotek og andre bransjeaktørar over heile landet.
5.–11. oktober blir Forbodne bøker-veka markert for tredje gong her til lands, og engasjementet er rekordstort, skriv Norsk bibliotekforening, Norsk PEN og Universitetet i Oslo i ei felles pressemelding.
Over 700 bibliotek, bokhandlar, forlag og organisasjonar er påmeldt. Det blir markeringar, utstillingar og arrangement frå nord til sør.
– Har treft ei nerve
Når markeringa blir sparka i gang på Universitetet i Oslo mandag 05.10 kl. 16.00, er det med statsminister Jonas Gahr Støre på HumSam-biblioteket si scene.
"Forbudte bøker-uka har truffet en nerve og vokser stadig. At vi i år har over 700 påmeldte vitner om et tydelig behov og en stor interesse for samtaler om ytringsfrihet og sensur", uttalar prosjektleiar Runhild Seim ved Universitetsbiblioteket i Oslo i pressemeldinga.
Saman med kollega (med same tittel) Kathinka Neverdal, fekk ho i fjor Norsk bibliotekforening sin pådrivarpris for arbeidet med Forbodne bøker-veka.
Viktig for samarbeid i sektoren
Ein av tinga juryen drog fram då Seim og Neverdal fekk pådrivarprisen i fjor, var måten dei to bidreg til samarbeid mellom universitets- og høgskulebibliotek og andre delar av sektoren.
Dette er ikkje tilfeldig, fortalde dei Bok & bibliotek i intervjuet etter tildelinga. Dei bestemte seg veldig tidleg for å freista å bidra til at folkebibliotek og skulebibliotek også blei med på Forbodne bøker-veka.
– Det er så viktig å jobba med born og unge! sa Neverdal då.
Les heile intervjuet med prisvinnarane Seim og Neverdal her.
På eit vis er det som alt anna universiteta driv med, poengterte Seim. Det skal vera fagleg fundert men allment tilgjengeleg.
– Det er det noko med det å møtast i det vi har felles. Det har vore utruleg lærerikt for oss å snakka med folk utanfor eigen sektoren, sa Runhild Seim.
I pressemeldinga peikar Cathinka Neverdal på at forsøk på sensur og fjerning av bøker har funnet stad overalt i verda og til alle tider.
"Boksensur belyser derfor alle mulige former for og grader av sensur, og er en veldig god inngang til refleksjon og debatt."
Bokforbod aukar
Bokforbod og -undertrykkinga aukar verda over, skriv arrangørane og viser til PEN International sin statistikk oversikt arrestasjonar, forfølging og drap på forfattarar. I Ungarn blei det i 2021 innført ei lovendring som begrensar sal av bøker som omhandler LHBT+-tematikk. I USA blei over 4235 forskjellige titlar forsøkt fjerna frå bibliotek i 2025, og aldri før har så mange av desse krava ført til at bøkene fakisk blir fjerna, ifølge American Library Association.
Veka er med å styrka beredskapen mot ulike former for sensur, skriv arrangørane i pressemeldinga.
"Boksensur kan være et forvarsel om andre angrep på demokratiske rettigheter. Sensur er ofte den første innskrenkningen av rettigheter, som så følges av ytterligere innskrenkninger. Dette påvirker oss i Norge også", uttalar Neverdal.
MEIR OM DET SAME
-
– Engasjementet kjem frå djupt inni sjela
-
USA: Lov senkar terskelen for å fengsla bibliotekarar og bokhandlarar
-
En helt vanvittig kraft
-
USA: – Bokforbod i skulebibliotek er den nye normalen
-
Barack Obama sitt takkebrev til bibliotekarar i frontlinja
-
– Sensur er ein hammar på jakt etter ein spiker
-
Mikrosensur truer lesefriheten langsomt
-
De som kjemper mot bokforbudene